Oppreisningserstatning – påkjørsel av buss - bal. § 4, jf. skl. § 3-5. (FinKN 2019-229)

Saken gjaldt krav om oppreisningserstatning etter at en vekter i forbindelse med trafikkavvikling i påsken ble truffet i hodet av et speil på en innkommende buss. Spørsmålet var om bussjåføren hadde utvist grov uaktsomhet, noe som er en forutsetning for oppreisningserstatning etter bilansvarsloven § 4 sett i sammenheng med skadeserstatningsloven § 3-5.

Nemnda fant at det ikke var dokumentert at bussen holdt høy fart eller at føreren hadde vært uoppmerksom eller rettet blikket mot annet enn trafikkbildet i det aktuelle øyeblikket. Skadelidte hadde dermed ikke sannsynliggjort at føreren hadde handlet grovt uaktsomt, og selskapet fikk medhold i at kravet om oppreisningserstatning ikke kunne tas til følge.

Saken viser at det gjelder en streng norm for grov uaktsomhet i trafikksaker, og at det ikke er tilstrekkelig at en ulykke har skjedd og medført skade. Den som krever oppreisning må kunne peke på konkrete forhold som viser at føreren handlet klart klanderverdig, for eksempel høy fart eller uoppmerksomhet. Uten slik dokumentasjon vil kravet normalt ikke føre frem, selv om skaden i seg selv kan være alvorlig for den som ble skadet.