Lisens – angst - permanent udyktighetserklæring – varig – unntak for angst. (FinKN 2019-228)

Saken gjaldt en forsikret som fikk utstedt udyktighetserklæring av petroleumslegen på grunn av angst, somatiseringslidelser og irritabel tarm, og som deretter krevde utbetaling fra en lisensforsikring. Selskapet avslo kravet under henvisning til at vilkårene om at tapet av helseattest måtte være «varig» og «permanent» ikke var oppfylt. Selskapet anførte også, subsidiært, at et unntak for angst knyttet til opphold på og reise til fartøyer kom til anvendelse og dermed utelukket dekning. Nemnda vurderte først forholdet mellom begrepene «permanent» og «varig» tap av helseattest, og kom til at det ikke var noen reell forskjell mellom disse i denne sammenhengen. Forsikrede hadde sannsynliggjort at vilkårene for utbetaling var oppfylt. Når det gjaldt unntaket for angst, fant nemnda at selskapet ikke hadde sannsynliggjort at dette unntaket faktisk kom til anvendelse i den konkrete saken. Forsikrede ble derfor gitt medhold i kravet om utbetaling. Saken viser at forsikringsselskaper må kunne dokumentere at et unntak i vilkårene faktisk passer på den konkrete situasjonen, og at det ikke er tilstrekkelig å bare påberope seg en unntaksbestemmelse uten nærmere sannsynliggjøring. For forsikringstakere er det nyttig å vite at ordlyden i vilkårene tolkes etter sitt reelle innhold, ikke etter formuleringer alene.