Grunnlag for gebyr – rettsvillfarelse – varsel om gebyr. (FinKN 2019-085)

Saken gjaldt et gebyr ilagt en klager for en periode hvor kjøretøyet hans var uforsikret. Klageren anførte at han ikke var kjent med den lovpålagte forsikringsplikten for registrerte kjøretøy, at han ikke var informert om nytt regelverk, og at han ikke hadde mottatt varsel fra Trafikkforsikringsforeningen om gebyret. Trafikkforsikringsforeningen mente kjøretøyet faktisk var uforsikret i perioden, at regelverket var tilstrekkelig kjent gjort, og at klager var varslet i henhold til reglene. Nemnda kom til at gebyret var korrekt ilagt. Fordi klagers kontaktinformasjon ikke var tilgjengelig i det aktuelle registeret, kunne han ikke varsles elektronisk, men nemnda fant at gebyrvarselet sendt per vanlig brevpost var betryggende avsendt og dermed tilstrekkelig varsling. Nemnda kom også til at klagers rettsvillfarelse, altså at han ikke visste om forsikringsplikten eller regelendringen, ikke ga grunnlag for dispensasjon fra gebyret.

Saken understreker at det er kjøretøyeiers eget ansvar å sørge for at kjøretøyet er forsikret, uavhengig av om man er klar over regelverket eller ikke. Den viser også at brevpost regnes som en betryggende varslingsmetode når elektronisk kontaktinformasjon ikke er tilgjengelig. For bilister er lærdommen at man selv har ansvar for å holde seg oppdatert på forsikringsplikten, og at manglende kunnskap om regelverket normalt ikke fritar fra gebyr eller andre konsekvenser av uforsikret kjøretøy.