Uenighet om omfanget av bilskade etter erkjent ansvar for sammenstøt

Saken gjaldt størrelsen på erstatning etter en trafikkskade der motpartens selskap hadde erkjent fullt ansvar for selve sammenstøtet. Uenigheten dreide seg om hvor mye av skaden på bilen som faktisk kunne knyttes til sammenstøtet. Verkstedet taksterte skadene til et høyere beløp enn det selskapet var villig til å betale, blant annet fordi klager mente frontfangeren måtte byttes som følge av ulykken. Selskapet mente kun deler av de takserte skadene skyldtes sammenstøtet, og la til grunn et lavere beløp basert på egen vurdering av skadeomfanget. Nemnda vurderte bevisene og kom til at klager ikke hadde dokumentert at hele det takserte beløpet skyldtes ulykken, og at selskapets vurdering av skadeomfanget kunne legges til grunn. Klager fikk derfor ikke tilkjent ytterligere erstatning utover det selskapet allerede hadde betalt.

Læringen for forbrukere er at det ikke er nok at ansvaret for en skade er erkjent for at hele det takserte beløpet automatisk skal dekkes. Forsikringsselskapet har rett til å vurdere hvilke konkrete skader som faktisk har oppstått som følge av den aktuelle hendelsen, og skiller mellom skader som skyldes ulykken og eventuelle andre forhold ved kjøretøyet. Det er derfor viktig å kunne dokumentere sammenhengen mellom skadeomfanget og selve hendelsen, gjerne gjennom bilder og detaljerte beskrivelser tatt kort tid etter ulykken, for å styrke egen sak dersom det blir uenighet om omfanget av erstatningen.