Uføregrad – bonus- og kompensasjonsordning – inntekt – lof. § 6-2, otp. § 8-4, ftrl. § 12-9. (FinKN 2018-928)
- Selskap
- DNB Forsikring
- Lovhenvisninger
- ftrl. § 12-9
- Stikkord
- uføregrad · bonusytelser · inntektsberegning · tjenestepensjon
Hva saken handlet om
Saken gjaldt hvordan uføregraden skulle beregnes når forsikrede hadde hatt bonus- og kompensasjonsytelser i tillegg til vanlig lønn. Spørsmålet var om disse ytelsene skulle regnes med i inntektsgrunnlaget både før og etter uførheten inntraff, eller om de skulle holdes utenfor beregningen. Forsikrede mente ytelsene ikke ga et riktig bilde av inntektsevnen og burde unntas. Nemnda vurderte om det fantes hjemmel i vilkårene eller regelverket for å se bort fra disse inntektspostene, og fant at det ikke var grunnlag for et slikt unntak. Nemnda vurderte også om det forelå særlige grunner som kunne tilsi en annen fastsettelsesmetode for uføregraden, men kom til at slike særlige grunner ikke var påvist i denne saken. Selskapets beregningsmåte ble derfor lagt til grunn, og selskapet fikk medhold.
For en vanlig forsikringskunde illustrerer saken at hele inntektsbildet, inkludert variable ytelser som bonus, normalt tas med når uføregrad skal fastsettes, med mindre det finnes en klar hjemmel eller særlige omstendigheter som tilsier noe annet. Det er derfor viktig å være klar over at også variable inntektselementer kan påvirke beregningen av uføregrad, både i positiv og negativ retning, avhengig av hvordan inntekten har utviklet seg over tid.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Saken gjaldt om YTP- og bonusytelsene skulle regnes med ved beregning av forsikredes uføregrad etter vilkårene, eller om ytelsene skulle unntas ved beregningen av uføregrad. Nemnda kunne ikke se at det var hjemmel for å unnta inntektene fra fastsettelsen av inntekt før og etter uførhet. Det forelå heller ikke "særlige grunner" som tilsa at uføregraden kunne fastsettes på andre måter, og selskapet ble gitt medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Hva er symptomklausul i uføreforsikring, og når kan selskapet avslå med den?
- Hva skjer om jeg svarer feil på helseerklæringen ved uføreforsikring uten å ville skjule noe?
- Kan selskapet avslå uføreerstatning på grunn av en reservasjon som ble tatt ved tegning?
- Hva betyr karensklausul i uføreforsikring, og hva skjer med utbetalingen ved psykiske plager?
Flere saker om samme tema
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Kollektiv uføredekning – karensklausul – ryggplager fal. § 19-10.
Saken gjaldt en kollektiv uføredekning hvor forsikrede ble innmeldt i mars 2021.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – endring i uføregrad –– informasjonsplikt – tilbakebetaling – condicitio indebiti fal. § 19-6.
Saken gjaldt en forsikret som fikk innvilget uførepensjon og betalingsfritak basert på 100 prosent uførhet.
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Tegning – uriktige opplysninger – svik / grovt uaktsomt – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-5, 13-7 og 13-13.
Saken gjaldt tegning av uføreforsikring og økt dødsfallsdekning i 2020.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – tegning - uriktige opplysninger – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-4, 13-13.
Saken gjaldt uførepensjon der forsikrede ved tegning hadde fylt ut en helseerklæring og opplyst om enkelte forhold, men svart nei på spørsmål om blant …
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Uføredekning – premieøkning – informasjonsplikt – tilbakebetalingskrav fal. §§ 11-2 og 21-2.
Saken gjaldt en forsikring med uførepensjon og premiefritak tegnet i 2005, som ga rett til en årlig uførerente.