Utmeldt – akseptert ansvar - forsikringstilfellet – uføregrad - fal. § 19-7. (FinKN 2018-923)
- Selskap
- DNB Forsikring
- Lovhenvisninger
- FAL § 19-7
- Stikkord
- utmelding · kollektiv forsikring · forsikringstilfelle · varighetskrav · medlemskap
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en person som ble sykmeldt i 2012 og senere meldt ut av arbeidsgivers kollektive forsikringsordning med uføredekning i 2013. Hun ba om tilbud på fortsettelsesforsikring, men tegnet ikke slik forsikring selv. Spørsmålet var om forsikringstilfellet, altså uførheten, inntrådte før utmeldingen, slik at hun likevel skulle ha rett til ytelser. Det ble også vurdert om selskapets tidligere delutbetalinger og behandling av kravet som om hun fortsatt var medlem, avskar selskapet fra senere å hevde at hun var meldt ut. Nemnda kom til at varighetskravet for minst 40 prosent nedsatt ervervsevne først var oppfylt i 2017, lenge etter at hun var meldt ut av ordningen. Hun var derfor ikke lenger medlem da forsikringstilfellet etter vilkårene inntraff, og selskapet fikk medhold.
Saken viser hvor viktig det er å tegne fortsettelsesforsikring dersom man slutter i en kollektiv ordning og fortsatt kan bli syk eller ufør senere, siden retten til ytelser er knyttet til medlemskap på tidspunktet forsikringstilfellet inntreffer etter vilkårene, ikke nødvendigvis når sykdommen først startet.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Forsikrede ble sykmeldt i mars 2012, og ble i 2013 meldt ut av arbeidsgivers kollektive ordninger med uføredekning. Forsikrede ba om tilbud om fortsettelsesforsikring, men tegnet ikke slik forsikring. Spørsmål om forsikringstilfellet inntraff før utmelding. Videre spørsmål om selskapet ved å foreta delutbetaling og å behandle krav som om hun var medlem, var avskåret fra å påberope seg at hun var meldt ut. Nemnda var enig med selskapet i at forsikrede, da varighetskravet for 40 % av ervervsevnene var oppfylt i 2017, ikke lenger var medlem av forsikringsordningen. Selskapet ble gitt medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Hva er symptomklausul i uføreforsikring, og når kan selskapet avslå med den?
- Hva skjer om jeg svarer feil på helseerklæringen ved uføreforsikring uten å ville skjule noe?
- Kan selskapet avslå uføreerstatning på grunn av en reservasjon som ble tatt ved tegning?
- Hva betyr karensklausul i uføreforsikring, og hva skjer med utbetalingen ved psykiske plager?
Flere saker om samme tema
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Kollektiv uføredekning – karensklausul – ryggplager fal. § 19-10.
Saken gjaldt en kollektiv uføredekning hvor forsikrede ble innmeldt i mars 2021.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – endring i uføregrad –– informasjonsplikt – tilbakebetaling – condicitio indebiti fal. § 19-6.
Saken gjaldt en forsikret som fikk innvilget uførepensjon og betalingsfritak basert på 100 prosent uførhet.
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Tegning – uriktige opplysninger – svik / grovt uaktsomt – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-5, 13-7 og 13-13.
Saken gjaldt tegning av uføreforsikring og økt dødsfallsdekning i 2020.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – tegning - uriktige opplysninger – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-4, 13-13.
Saken gjaldt uførepensjon der forsikrede ved tegning hadde fylt ut en helseerklæring og opplyst om enkelte forhold, men svart nei på spørsmål om blant …
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Uføredekning – premieøkning – informasjonsplikt – tilbakebetalingskrav fal. §§ 11-2 og 21-2.
Saken gjaldt en forsikring med uførepensjon og premiefritak tegnet i 2005, som ga rett til en årlig uførerente.