Sammenstøt i veikryss – bal. § 8, vtrl. § 12, trafikkreglene § 7. (FinKN 2018-856)

Saken gjaldt et sammenstøt i et T-kryss mellom en bil og en buss som skulle svinge til venstre. Skaden på klagers bil var på venstre bakskjerm og baklys. Partene hadde ulike versjoner av hendelsesforløpet. Klager mente bussen kuttet svingen og kom over i klagers kjørefelt, mens bussjåføren mente klager rygget inn i bussen i et forsøk på å gi den plass. Selskapet konkluderte med at hver part måtte bære sin egen skade siden det ikke var mulig å fastslå skyld med sikkerhet. Nemnda var enig i denne vurderingen og la vekt på at opplysningene om hendelsesforløpet var motstridende. Saken er et eksempel på at ansvar i trafikkulykker avhenger av hva som faktisk kan bevises om hendelsesforløpet, og at når forklaringene fra involverte parter spriker uten at det finnes objektive bevis som kan avklare situasjonen, kan resultatet bli at ingen av partene får dekket sin skade fra den andre. For bilførere er det nyttig å vite at det kan være avgjørende å dokumentere hendelsesforløp så godt som mulig, for eksempel gjennom vitner eller bilder, dersom man ønsker å underbygge sin versjon av en ulykke.