Påkjørsel bakfra – ryggplager – årsakssammenheng. (FinKN 2018-800)

Saken gjaldt en person som satt stille i en bil da den ble påkjørt bakfra av en annen bil, som igjen var truffet av en tredje bil. Skadelidte fikk senere ryggplager og krevde erstatning, men spørsmålet var om det var årsakssammenheng mellom ulykken og plagene. Sekretariatet, som avgjorde saken etter delegert myndighet, kom til at skadelidte ikke hadde sannsynliggjort denne sammenhengen. Det ble særlig lagt vekt på at akuttsymptomene ikke stemte med hvor kraftig sammenstøtet faktisk var, og at kravet til såkalte brosymptomer, det vil si sammenhengende symptomer fra ulykken og frem til i dag, ikke var oppfylt. Nemnda var enig i denne vurderingen, og selskapet ble derfor ikke pålagt å betale erstatning. Saken viser at det ikke er nok å ha vært involvert i en ulykke for å få erstatning for senere plager. Skadelidte må kunne dokumentere en klar og sammenhengende symptomutvikling fra skadetidspunktet, og symptomene må stå i et rimelig forhold til hvor kraftig ulykken var. Dette er en viktig lærdom for personer som opplever forsinket eller uklar symptomutvikling etter en trafikkulykke, siden bevisbyrden ligger hos den som krever erstatning.