Grunnlag for gebyr – eierskifte – fra medeier til hovedeier. (FinKN 2018-667)

Saken gjaldt gebyr for uforsikret motorvogn etter at klager gikk fra å være medeier til å bli hovedeier av et kjøretøy. Før eierskiftet var kjøretøyet forsikret gjennom den tidligere hovedeierens forsikring, men denne ble avsluttet av selskapet i forbindelse med eierskiftet. Kjøretøyet stod da uforsikret til klager selv tegnet ny forsikring. Klager mente gebyret burde ettergis fordi det ikke var tale om et reelt eierskifte, siden han allerede hadde vært medeier av kjøretøyet. Nemnda kom til at gebyret var korrekt ilagt og at det ikke var grunnlag for å ettergi det. Avgjørende var at klager var klar over sin plikt til å tegne egen forsikring når han ble hovedeier, og at det ikke fantes noen praktisk eller juridisk hindring for å tegne forsikring i den perioden kjøretøyet stod uforsikret. At klager tidligere hadde vært medeier, endret ikke på at det formelt skjedde et eierskifte som utløste ny forsikringsplikt. Saken viser at man som ny hovedeier av et kjøretøy selv må sørge for at forsikring er i orden fra det tidspunktet eierskiftet registreres, og at det ikke er tilstrekkelig å stole på at en tidligere medeierstatus automatisk gir dekning.