Helseerklæring – uriktige opplysninger – svik – grov uaktsomhet – fal. §§ 13-1 a, 13-2 og 13-4. (FinKN 2018-600)

Saken gjaldt et krav under en uførekapitalforsikring hvor forsikrede oppga diagnosene asteni og utmattelse som grunnlag for uførheten. Selskapet avslo kravet og mente forsikrede hadde gitt uriktige opplysninger ved tegning av forsikringen, og at dette var gjort svikaktig eller i det minste grovt uaktsomt. Dersom slikt kan bevises, kan selskapet være fritatt for ansvar eller redusere utbetalingen etter forsikringsavtaleloven. Nemnda vurderte at selv om noen av spørsmålene i helseerklæringen objektivt sett var besvart uriktig, hadde selskapet ikke sannsynliggjort at forsikrede hadde handlet svikaktig eller grovt uaktsomt. Forsikrede ble derfor gitt medhold, og fikk rett til utbetaling etter forsikringen. Saken illustrerer at det ikke er tilstrekkelig for selskapet å påvise at en opplysning i ettertid viser seg å være uriktig. Selskapet må også bevise at den forsikrede visste eller burde forstått at opplysningen var feil, og at dette skjedde med forsett eller grov uaktsomhet. For forbrukere er lærdommen at man bør svare så nøyaktig som mulig på helseerklæringer, men at uklare eller glemte forhold ikke automatisk fører til avslag dersom det ikke er tale om bevisst eller sterkt klanderverdig opptreden.