Hopp til innhold
forsikring.ai
Meny

Kaskoskade – uriktige opplysninger? - identifikasjon – fal. §§ 4-11 og 8-1 fjerde ledd. (FinKN 2018-581)

Avgjørelsesdato: Saksnummer: 2018-581Medhold til forbruker
Selskap
Storebrand
Tema
Bilforsikring alle saker av denne typen
Lovhenvisninger
FAL § 4-11, FAL § 8-1
Stikkord
kaskoforsikring · uriktige opplysninger · identifikasjon · oppsigelse · bevisvurdering

Hva saken handlet om

Saken gjaldt en bilkollisjon der sikredes bil ble ført av hans sønn. Etter kollisjonen skrev partene felles skademelding, men selskapets undersøkelser, blant annet gjennom et eksternt granskingsselskap, avdekket at bilen hadde flere skader enn det kollisjonen kunne forklare, og at deler av skadene sannsynligvis stammet fra en annen hendelse på et annet tidspunkt og sted. Selskapet mente sikrede kunne identifiseres med sønnen som hadde gitt uriktige opplysninger om skadeomfanget, og avslo erstatningen samt sa opp forsikringene med henvisning til bestemmelsene om uriktige opplysninger og oppsigelse ved svik. Sikrede fremla i klagesaken nye forklaringer og bilder som kunne tale for at skadene likevel kunne stamme fra selve kollisjonshendelsen. Nemnda kom til at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for identifikasjon mellom sikrede og sønnen i denne sammenhengen, og at selskapet derfor ikke kunne avslå erstatningskravet på dette grunnlaget. Saken illustrerer at identifikasjonsspørsmål mellom forsikringstaker og andre personer som bruker forsikringsobjektet krever solid bevisgrunnlag, og at tvil kan komme forsikringstakeren til gode når beviskjeden ikke er entydig.

Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.

Nemndas sammendrag

Saksforhold

Sikredes bil, som ble ført av hans sønn, kolliderte med en annen bil den 20.11.17. Det ble skrevet felles skademelding rett etter kollisjonen der det ble redegjort for at fronten på sikredes bil traff den andre bilens høyre bakside. Selskapet gjennomførte samtaler med de involverte partene og engasjerte Rekon til å utrede kollisjonen. Rekon fant at bilene kunne ha kollidert slik førerne beskrev, dog slik at sikredes bil kun kunne ha fått en liten del av sine skader i kollisjonen. Sikredes bil hadde i tillegg ytterligere skader. Rekon fant også at stedet ikke hadde noen objekter sikredes bil kunne ha kjørt på, slik at de ytterligere skadene måtte ha oppstått et annet sted til en annen tid. Selskapet mente at sikrede kunne identifiseres med sin sønn, fører av bilen, og avslo erstatning overfor sikrede og sa samtidig opp hans forsikringer, jf. forsikringsavtaleloven § 8-1 fjerde og femte ledd. Etter at saken ble fremmet for Finansklagenemnda, så anførte sikrede at bilen traff noe etter kollisjonen, for eksempel noe som var gjemt i/under brøytekanten, eventuelt at noe hadde skjedd før kollisjonen, og la frem et bilde av støtfangeren som viste skraper på undersiden. Rekon fastholdt at sikredes bil hadde mesteparten av sine skader fra en annen hendelse enn den aktuelle kollisjonen. Nemnda kom til at selskapet ikke kunne avslå sikredes erstatningskrav da det ikke var grunnlag for identifikasjon.

Kilde

Spørsmål og svar om temaet

Flere saker om samme tema