Fall fra gelender – 1,5 promille - unntak for alkoholbruk – fal. §§ 11-2, 13-6, 13-9 og 13-13. (FinKN 2018-539)

Saken gjaldt en betalingsforsikring for forbrukslån, der forsikrede omkom etter fall fra et gelender med en promille på 1,5. Dødsboet krevde utbetaling, men selskapet avslo først med henvisning til et vilkårsunntak for hendelser forårsaket av alkohol. Under klagebehandlingen argumenterte selskapet subsidiært med at forsikrede hadde handlet grovt uaktsomt. Nemnda pekte på at unntaket for alkoholbruk måtte regnes som en skjult handlingsregel, og at slike begrensninger etter loven skal fremgå av forsikringsbeviset for å kunne gjøres gjeldende. Siden unntaket ikke var tatt inn i beviset, kunne selskapet ikke bruke det som avslagsgrunn. Nemnda mente også at anførselen om grov uaktsomhet, som kom sent i prosessen, likevel var fremsatt i tide etter reglene om meldefrist. Resultatet ble at klager fikk medhold. Saken viser at forsikringsselskaper må sørge for at viktige unntak og begrensninger faktisk står i forsikringsbeviset, ikke bare i de generelle vilkårene, for at de skal kunne gjøres gjeldende mot forsikrede eller dennes etterlatte. For forbrukere er lærdommen at det er verdt å kontrollere hva som faktisk står i selve forsikringsbeviset dersom et selskap avslår et krav med henvisning til unntak som ikke er tydelig kommunisert der.