Skyldfordeling etter sammenstøt — vikeplikt ved rygging — bal. § 8. (FinKN 2018-516)

Saken gjaldt en kollisjon mellom to biler som begge rygget ut fra en parkeringsplass. Selskapene var enige om at ansvaret skulle deles mellom partene, fordi begge førere hadde brutt vikeplikten som gjelder ved rygging etter trafikkreglene § 11 nr. 1. Klager var uenig i denne fordelingen og mente han ikke hadde noen hindring i sikten eller kjøreretningen da ryggingen skjedde, og at motparten derfor burde bære et større ansvar. Nemnda vurderte de faktiske omstendighetene og kom til at det ikke var grunnlag for å si at motparten hadde vist større uaktsomhet enn klager selv. Begge parter hadde et selvstendig ansvar for å forsikre seg om at rygging kunne skje uten fare eller skade, og ingen av partene kunne vise at den andre var mer å klandre. Skylddeling ble derfor stående. Saken illustrerer et sentralt prinsipp innen bilforsikring: når to kjøretøy rygger samtidig og kolliderer, vil ofte begge førere bli ansett for å ha brutt aktsomhetsplikten, uavhengig av hvem som fysisk rammer hvem. For vanlige bilister er lærdommen at man ved rygging har en skjerpet plikt til å forsikre seg om fri sikt og fravær av annen trafikk, og at unnskyldninger om egen sikt sjelden er nok til å fri seg fra medansvar dersom motparten også rygget.