Uføredekning — symptomer i karensperioden — fal. § 13-5. (FinKN 2018-511)

Saken gjaldt en uføredekning med en symptomklausul på tre måneder etter tegning. Forsikringsselskapet mente at forsikrede hadde symptomer på den lidelsen som senere førte til uførhet allerede i denne karensperioden, og avslo derfor kravet. Grunnlaget for selskapets vurdering var et journalnotat fra en ny lege som noterte at forsikrede hadde hatt psykiske problemer over flere år. Bortsett fra dette notatet fantes det ingen tidsnære journalopplysninger fra karensperioden som underbygget at symptomene faktisk var til stede da. Nemnda vurderte om selskapet hadde sannsynliggjort at symptomene forelå i karenstiden, og om slike symptomer eventuelt kunne vært fanget opp gjennom spørsmål ved tegning. Etter en konkret helhetsvurdering kom nemnda til at selskapet ikke hadde sannsynliggjort at symptomene faktisk inntraff innenfor karensperioden. Forsikrede fikk derfor medhold. Saken illustrerer at det er forsikringsselskapet som må bevise at unntaksvilkår som karensklausuler kommer til anvendelse, ikke forsikrede som må bevise det motsatte. Et enkeltstående journalnotat med generelle formuleringer om langvarige problemer er ikke nødvendigvis tilstrekkelig bevis for at symptomer var til stede i en bestemt, avgrenset periode. For forbrukere er lærdommen at det kan være verdifullt å be om presise og tidsstemplede journalnotater dersom det blir tvist om når symptomer først oppsto, siden dette kan være avgjørende for retten til uføreerstatning.