Plager i nakke og rygg – årsakssammenheng – grov uaktsomhet - bal. § 4 - skl. § 3-4 (1). (FinKN 2018-507)

Saken gjaldt en person som var passasjer i en bil som ble påkjørt bakfra. Skadelidte krevde erstatning for plager i nakke og rygg, samt oppreisningserstatning fordi skadevolderen skulle ha handlet grovt uaktsomt. Tvisten dreide seg om to spørsmål: om det var årsakssammenheng mellom ulykken og de anførte plagene, og om skadevolderens opptreden var grov uaktsom. Nemnda vurderte den fremlagte spesialisterklæringen og fant at den ikke var utført i tråd med de retningslinjene Høyesterett har oppstilt for å vurdere årsakssammenheng ved slike skader. Dette gjorde at erstatningskravet for personskaden ikke kunne føre frem. Nemnda vurderte også om skadevolderens kjøring ved påkjørselen kunne karakteriseres som grovt uaktsom, noe som er en forutsetning for oppreisningserstatning, men fant at dette ikke var tilfellet. Selskapet fikk derfor medhold i saken. For forbrukere illustrerer saken hvor viktig det er at medisinske erklæringer om årsakssammenheng følger anerkjente faglige metoder, og at grov uaktsomhet er en streng norm som ikke er oppfylt ved vanlig uforsiktig kjøring alene.