Matros — ryggplager — varig udyktighetserklæring — tap av lisens. (FinKN 2018-476)

Saken gjaldt en matros med ryggplager som fikk utstedt en varig udyktighetserklæring av sjømannslegen. Selskapet avslo likevel å utbetale lisensforsikring, med den begrunnelse at tapet av lisensen ikke kunne anses som varig. Spørsmålet var om selskapet hadde grunnlag for å overprøve den medisinske vurderingen som sjømannslegen hadde gjort. Sekretariatet, som avgjorde saken etter delegert myndighet, fant at forsikrede hadde fått utstedt en permanent udyktighetserklæring, og at det ikke fantes særlige grunner som ga selskapet rett til å sette denne vurderingen til side. Nemnda var enig i denne konklusjonen, og forsikrede fikk medhold i klagen. Avgjørelsen viser at når en kompetent fagperson, som en sjømannslege med ansvar for slike vurderinger, har konkludert med at en tilstand er varig, skal forsikringsselskaper som utgangspunkt legge denne vurderingen til grunn med mindre det finnes konkrete og saklige grunner til å fravike den. For forsikringstakere med lisensforsikring er lærdommen at en offisiell og permanent udyktighetserklæring fra rette myndighet normalt vil være et sterkt bevis i en forsikringssak, og at selskapet må ha gode grunner for å overprøve en slik fagkyndig konklusjon.