Brann i motorvogn – fal. § 8-1 fjerde og femte ledd. (FinKN 2018-466)

Saken gjaldt en brann i sikredes bil som oppstod mens bilen stod stille med motoren i gang under avlessing av avfall. Bilen ble totalt utbrent, og både politiet og forsikringsselskapet gjennomførte undersøkelser av brannårsak og forløp. Selskapet avslo erstatning og sa opp sikredes forsikringsavtaler, med henvisning til at sikrede bevisst skulle ha gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om bilens tilstand, brannårsaken og forløpet, opplysninger som kunne ha ført til en erstatning sikrede ikke hadde rett på. Dette reguleres av bestemmelsen om svik i forsikringsavtaleloven. Nemnda tok ikke stilling til om vilkårene for avslag faktisk var oppfylt, men kom til at saken måtte avvises fordi den var for bevismessig komplisert og usikker til å kunne avgjøres i nemndas skriftlige behandlingsform. Dette er ikke uvanlig i saker hvor det er stor uenighet om de faktiske forhold og hvor det kan være behov for muntlig bevisføring, sakkyndige vurderinger og vitneforklaringer. For forbrukere illustrerer saken at nemndsbehandling har begrensninger når faktum er sterkt omtvistet, og at slike saker i praksis må løses i det ordinære rettssystemet.