Hopp til innhold
forsikring.ai
Meny

Utforkjøring – fal. §§ 4-9 første ledd og § 8-1 fjerde ledd. (FinKN 2018-433)

Avgjørelsesdato: Saksnummer: 2018-433Avvist / ikke realitetsbehandlet
Selskap
Frende
Tema
Bilforsikring alle saker av denne typen
Lovhenvisninger
FAL § 4-9, FAL § 8-1
Stikkord
utforkjøring · forsettlig fremkalt skade · svik · bevisspørsmål · medforsikret

Hva saken handlet om

Saken gjaldt en utforkjøring der sikrede opplyste at han måtte foreta en unnamanøver på grunn av reinsdyr i veien, med den følge at bilen rullet ned i fjæresteinene. Selskapet avslo kravet under henvisning til at skaden var forsettlig fremkalt og at det var utvist svik ved oppgjøret. Selskapet pekte på flere forhold som talte mot sikredes forklaring, blant annet at veien var rett og oversiktlig med god sikt, at airbaggene ikke ble utløst selv om sikrede var uskadd, et vitneobservasjon som ikke stemte med forklaringen, og at motorskaden ikke fremstod som en naturlig følge av utforkjøringen. Selskapet avslo også erstatning til sikredes samboer, som var medeier av bilen. Nemnda kom til at saken av bevismessige hensyn måtte avvises fra videre behandling.

Saken illustrerer at nemnda ikke tar stilling til krevende bevisspørsmål der det er direkte motstrid mellom partenes versjoner og hvor det kreves en omfattende bevisvurdering, for eksempel av vitneutsagn, tekniske spor og troverdighet. Slike saker, særlig der selskapet anklager sikrede for forsettlig fremkalt skade eller svik, kan være bedre egnet for domstolsbehandling. For forbrukere er det nyttig å vite at avslag basert på beskyldninger om svik kan kreve at man bringer saken til retten om man ønsker en fullstendig vurdering av faktum.

Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.

Nemndas sammendrag

Saksforhold

Sikrede meldte i en telefonsamtale med selskapet om en utforkjøring som følge av reinsdyr i veien. Sikrede opplyste at han måtte foreta en unnamanøver, og at bilen som følge av dette kom ut av kjørebanen og rullet rundt to-tre ganger ned i fjæresteinene. Sikrede kom til seg selv hengende i bilbeltet og tok seg selv ut av bilen. Sikrede var litt støl og i sjokk, men ellers ikke skadd. Bilens airbagger ble ikke utløst. Selskapet avslo erstatning under henvisning til at skadetilfellet var forsettlig fremkalt, og at det var utvist svik ved skadeoppgjøret. Selskapet avslo også erstatning overfor sikredes samboer som var deleier av bilen. Selskapet viste blant annet til at veien der utforkjøringen skulle ha skjedd var relativt rett og oversiktlig, og det ble antatt at sikrede ville hatt minst 300 meter med fri sikt før utkjøringsstedet, noe som gir en reaksjonstid på 13,5 sekunder ved en hastighet på 80 km/t. Selskapet viste til at det var påfallende at ikke bilens airbagger ble utløst, og at sikrede likevel var uskadd etter hendelsen. Selskapet viste dessuten til et vitne som hadde observert sikrede og hans samboer på skadestedet samme dag, hvor bilen sto parkert med fronten vendt mot sjøen, og at dette ikke var i samsvar med sikredes forklaring om at han var alene i bilen. For øvrig viste selskapet til at motoren var skjært, og at dette med all sannsynlighet ikke hadde oppstått som følge av en utforkjøring. Sikrede mente at utforkjøringen var reell, og at den hadde funnet sted slik han hadde forklart. Sikrede viste til at vitne hadde en slik tilknytning til ham at uttalelsen ikke kunne vektlegges. Videre viste sikrede til at motoren kunne ha skjært seg som følge av utforkjøringen, eller som følge av at bilbergeren forsøkte å starte motoren etter hendelsen. Sikrede anførte også at hans samboer var hjemme grunnet sykdom da utforkjøringen fant sted, og at selskapet ikke hadde anledning til å avslå erstatning ovenfor henne. Nemnda kom til at saken måtte avvises av bevismessige hensyn.

Kilde

Spørsmål og svar om temaet

Flere saker om samme tema