Tyveri – eiendomsrett – tidligere ektefeller. (FinKN 2018-432)

Saken gjaldt en tvist om tyveri av gjenstander fra sikredes bolig etter at han kom hjem fra ferie. Bakgrunnen var et vanskelig samlivsbrudd mellom sikrede og hans tidligere ektefelle, hvor det tidligere også hadde vært en tvist om omsorgen for parets barn. De fleste av de forsvunne gjenstandene var ment for barna, og spørsmålet var både hvem som egentlig hadde eiendomsretten til tingene, og om de faktisk var stjålet i forsikringsrettslig forstand. Nemnda fant at saken var for komplisert og uklar bevismessig til at den kunne avgjøres i nemndsbehandling, og avviste derfor saken uten å ta stilling til det materielle spørsmålet. Dette illustrerer en viktig begrensning ved klagenemndsordningen: nemnda behandler saker skriftlig og har ikke samme mulighet som domstolene til å høre parter og vitner direkte. Når det er sterk uenighet om selve de faktiske forholdene, særlig i saker med et konfliktfylt bakteppe mellom private parter, kan nemnda komme til at saken egner seg bedre for domstolsbehandling. For forbrukere betyr dette at man i kompliserte bevissaker, særlig der det er uenighet om eierskap eller hendelsesforløp mellom private parter, bør være forberedt på at nemnda kan avvise saken og at man må søke løsning på annet vis, for eksempel gjennom forliksråd eller domstol.