Kollektiv uføredekning – beregning av uførekapital – fal. § 18-4 - avtl. § 37, jf. § 36. (FinKN 2018-329)

Saken gjaldt en kollektiv uføreforsikring og en tvist om hvordan selskapet hadde beregnet uførekapitalen. Forsikrede mente å ha rett til ytterligere ytelser og anførte blant annet at det hadde betydning at han ikke hadde mottatt forsikringsbevis for tolkningen av vilkårene. Det ble også reist spørsmål om når forsikringstilfellet inntraff, om det var grunnlag for renter, hvordan aldersfradrag skulle beregnes, og om vilkårene kunne settes til side etter avtaleloven.

Nemnda gikk gjennom disse spørsmålene og kom til at selskapet hadde lagt korrekt inntekt til grunn i sine beregninger etter vilkårene. Videre fant nemnda at forsikringstilfellet først inntraff i januar 2018, slik at det ikke var grunnlag for forsikredes rentekrav. Aldersfradraget skulle foretas samlet i erstatningsbeløpet, ikke beregnes år for år som forsikrede hadde anført. Til sist fant nemnda ingen grunn til å sensurere vilkårene som urimelige etter avtaleloven. Selskapet fikk medhold på alle punkter.

Saken viser at beregning av uførekapital kan være teknisk komplisert, og at flere delspørsmål kan påvirke det endelige resultatet. For forsikringstakere er lærdommen at det er viktig å sette seg inn i vilkårene for beregning av erstatning, og at mangel på mottatt forsikringsbevis ikke automatisk gir grunnlag for en gunstigere tolkning av avtalen.