Lisensforsikring – ryggsmerter – permanent udyktighetserklæring – varig? (FinKN 2018-159)
- Selskap
- Protector
- Stikkord
- lisensforsikring · udyktighetserklæring · sjømannslege · varig arbeidsuførhet
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en sjømann som fikk ryggplager og som følge av dette fikk utstedt en permanent udyktighetserklæring fra sjømannslege. Selskapet avslo likevel kravet om utbetaling under lisensforsikringen, med den begrunnelse at forsikrede etter systematisk trening ville kunne gjenoppta arbeidet sitt om bord. Spørsmålet var om udyktighetserklæringen faktisk innebar en varig uførhet slik forsikringsvilkårene krevde, eller om det var en forbigående tilstand som kunne forbedres. Sekretariatet, som avgjorde saken etter delegert myndighet, la avgjørende vekt på at sjømannslegen hadde vurdert tilstanden som permanent. Det ble ikke funnet særlige grunner til å sette denne faglige vurderingen til side. Nemnda var enig i sekretariatets vurdering og ga forsikrede fullt medhold. Saken illustrerer at når en kompetent sjømannslege har konkludert med varig udyktighet, skal det mye til før forsikringsselskapet kan overprøve denne vurderingen og avslå utbetaling under henvisning til mulig fremtidig forbedring. For forsikringstakere med lisensforsikring er det nyttig å vite at en offisiell legeerklæring om varig uførhet normalt vil bli lagt til grunn, og at selskapet har en høy bevisbyrde dersom de vil fravike den faglige vurderingen som er gjort av sjømannslegen.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Forsikrede fikk som følge av ryggplager utstedt permanent udyktighetserklæring. Selskapet avslo krav om utbetaling av lisensforsikringen fordi forsikrede etter systematisk trening ville kunne gjenoppta sitt arbeid ombord. Sekretariatet avgjorde saken i medhold av delegert myndighet og la til grunn at sjømannslegen hadde utstedt en permanent udyktighetserklæring og at det ikke var særlige grunner til å overprøve sjømannslegens erklæring. Nemnda hadde ikke noe å bemerke til sekretariatets avgjørelse og forsikrede ble gitt medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Hva er symptomklausul i uføreforsikring, og når kan selskapet avslå med den?
- Hva skjer om jeg svarer feil på helseerklæringen ved uføreforsikring uten å ville skjule noe?
- Kan selskapet avslå uføreerstatning på grunn av en reservasjon som ble tatt ved tegning?
- Hva betyr karensklausul i uføreforsikring, og hva skjer med utbetalingen ved psykiske plager?
Flere saker om samme tema
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Kollektiv uføredekning – karensklausul – ryggplager fal. § 19-10.
Saken gjaldt en kollektiv uføredekning hvor forsikrede ble innmeldt i mars 2021.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – endring i uføregrad –– informasjonsplikt – tilbakebetaling – condicitio indebiti fal. § 19-6.
Saken gjaldt en forsikret som fikk innvilget uførepensjon og betalingsfritak basert på 100 prosent uførhet.
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Tegning – uriktige opplysninger – svik / grovt uaktsomt – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-5, 13-7 og 13-13.
Saken gjaldt tegning av uføreforsikring og økt dødsfallsdekning i 2020.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – tegning - uriktige opplysninger – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-4, 13-13.
Saken gjaldt uførepensjon der forsikrede ved tegning hadde fylt ut en helseerklæring og opplyst om enkelte forhold, men svart nei på spørsmål om blant …
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Uføredekning – premieøkning – informasjonsplikt – tilbakebetalingskrav fal. §§ 11-2 og 21-2.
Saken gjaldt en forsikring med uførepensjon og premiefritak tegnet i 2005, som ga rett til en årlig uførerente.