Kollektiv uføredekning - karensklausul – ukjent med symptomer? – fal. § 19-10. (FinKN 2018-155)
- Selskap
- SpareBank 1 Forsikring
- Lovhenvisninger
- FAL § 19-10
- Stikkord
- karensklausul · kollektiv forsikring · opplysningsplikt · fal § 19-10 · forhåndseksisterende symptomer
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en person som var medlem av en kollektiv uføreforsikringsordning fra mars 2008 og ble sykmeldt i november samme år. Selskapet avslo kravet om uføredekning med henvisning til en karensklausul i forsikringsbeviset. Slike klausuler innebærer normalt at forsikringen ikke dekker uførhet som skyldes en tilstand personen allerede hadde symptomer på før forsikringen trådte i kraft. Spørsmålet var om forsikrede var kjent med symptomene på sine lidelser før han gikk inn i forsikringsordningen. Sekretariatet, som avgjorde saken etter delegert myndighet, la til grunn at forsikrede hadde hatt betydelige psykiske problemer før han ble med i ordningen, og at han også må ha vært klar over symptomene på disse lidelsene. Nemnda vurderte den nye dokumentasjonen som ble lagt frem i forbindelse med klagen, men fant ikke at dette endret sakens utfall. Selskapet ble derfor gitt medhold i avslaget. Saken er et eksempel på hvordan karensklausuler fungerer i kollektive forsikringsordninger, og viser at det er avgjørende hva forsikrede visste om egen helsetilstand før inntreden i ordningen, ikke bare når en formell diagnose ble stilt.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Forsikrede var medlem av en kollektiv forsikringsordning fra 1.3.08 og ble sykmeldt fra 18.11.08. Tvist om selskapet kunne avslå krav om uføredekning med henvisning til karensklausul inntatt i forsikringsbeviset. Sekretariatet avgjorde saken i medhold av delegert myndighet og la til grunn at forsikrede før inntreden i ordningen hadde betydelige psykiske problemer og at han også må ha vært kjent med symptomene på lidelsene. Nemnda kunne ikke se at det materiale som ble fremlagt fra forsikrede ved krav om nemndsbehandling, brakte saken i en annen stilling. Nemnda var enig i sekretariatets redegjørelse og selskapet ble gitt medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Hva er symptomklausul i uføreforsikring, og når kan selskapet avslå med den?
- Hva skjer om jeg svarer feil på helseerklæringen ved uføreforsikring uten å ville skjule noe?
- Kan selskapet avslå uføreerstatning på grunn av en reservasjon som ble tatt ved tegning?
- Hva betyr karensklausul i uføreforsikring, og hva skjer med utbetalingen ved psykiske plager?
Flere saker om samme tema
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Kollektiv uføredekning – karensklausul – ryggplager fal. § 19-10.
Saken gjaldt en kollektiv uføredekning hvor forsikrede ble innmeldt i mars 2021.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – endring i uføregrad –– informasjonsplikt – tilbakebetaling – condicitio indebiti fal. § 19-6.
Saken gjaldt en forsikret som fikk innvilget uførepensjon og betalingsfritak basert på 100 prosent uførhet.
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Tegning – uriktige opplysninger – svik / grovt uaktsomt – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-5, 13-7 og 13-13.
Saken gjaldt tegning av uføreforsikring og økt dødsfallsdekning i 2020.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – tegning - uriktige opplysninger – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-4, 13-13.
Saken gjaldt uførepensjon der forsikrede ved tegning hadde fylt ut en helseerklæring og opplyst om enkelte forhold, men svart nei på spørsmål om blant …
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Uføredekning – premieøkning – informasjonsplikt – tilbakebetalingskrav fal. §§ 11-2 og 21-2.
Saken gjaldt en forsikring med uførepensjon og premiefritak tegnet i 2005, som ga rett til en årlig uførerente.