Arbeidsuførhet – reservasjon for øyensykdommer og/eller svekket syn – fal. § 13-5. (FinKN 2017-818)

Saken gjaldt en forsikret som søkte om erstatning for arbeidsuførhet, men fikk avslag fra selskapet fordi uførheten ble ansett omfattet av en reservasjon i forsikringsavtalen for øyensykdommer og svekket syn. Forsikrede hevdet at uførheten i realiteten skyldtes psykiske plager, ikke synsproblemene. Nemnda vurderte konkret hva som var årsaken til uførheten, og kom til at selskapet ikke hadde sannsynliggjort at øyensykdommen og det svekkede synet var årsaken. Nemnda la videre til grunn at selv om uføreårsaken kunne være en følge av synsproblemene, kunne dette ikke tillegges vekt fordi reservasjonen bare gjaldt selve øyensykdommen og synsproblemene, ikke eventuelle følger av disse. Forbrukeren fikk dermed medhold. Saken viser viktigheten av å tolke reservasjoner i forsikringsavtaler strengt og i tråd med ordlyden. En reservasjon som unntar en bestemt tilstand fra dekning, omfatter ikke automatisk alle mulige følgetilstander av denne, med mindre dette fremgår klart av avtalen. For forbrukere er det nyttig å vite at selskapet har bevisbyrden for at en reservasjon faktisk kommer til anvendelse i det konkrete tilfellet.