Arbeidsuførhet – reservasjon for rygglidelser – årsakssammenheng. (FinKN 2017-778)

Saken gjaldt en forsikret som fremmet krav om erstatning for arbeidsuførhet, men fikk avslag fordi selskapet mente uførheten var omfattet av en reservasjon for rygglidelser som var tatt inn i forsikringsavtalen. Forsikrede var uenig i at det var sammenheng mellom reservasjonen og den aktuelle uførheten, og pekte på at det i hovedsak var søvnplager, ikke ryggplager, som var mest belastende. Nemnda vurderte hva reservasjonen konkret omfattet, og la til grunn at den var knyttet til en spesifikk prolaps som forsikrede hadde hatt i 2005. Ut fra sakens opplysninger fant nemnda at selskapet ikke hadde sannsynliggjort at forsikredes nåværende ryggplager var identiske med, eller en direkte fortsettelse av, den tilstanden reservasjonen gjaldt. Forsikrede ble derfor gitt medhold. Saken viser at reservasjoner i forsikringsavtaler tolkes konkret, og at det er selskapet som må sannsynliggjøre at en senere sykdom eller skade faktisk faller innenfor en reservasjons ordlyd og formål. For forsikringstakere er det nyttig å vite at en reservasjon ikke automatisk omfatter alle senere plager i samme kroppsdel, dersom den opprinnelig var knyttet til en bestemt diagnose eller tilstand.