Uførebegrepet – sammenligning av inntekt før og etter inntrådt uførhet – pleiepenger (FinKN 2017-777)
- Selskap
- DNB Forsikring
- Stikkord
- uførebegrepet · uførerente · pleiepenger · inntektssammenligning
Hva saken handlet om
Saken gjaldt spørsmålet om vilkårene for rett til uførerente var oppfylt, og mer konkret om selskapet kunne ta hensyn til at forsikrede mottok pleiepenger etter folketrygdloven ved fastsettelsen av uføregraden. Forsikrede mente pleiepenger ikke skulle regnes med på samme måte som ordinær arbeidsinntekt ved sammenligningen av inntekt før og etter uførheten inntraff. Nemnda vurderte formålet med pleiepengeordningen og la til grunn at stønaden er ment å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive. Videre pekte nemnda på at pleiepenger regnes som pensjonsgivende inntekt, og at det skal betales skatt av ytelsen på linje med ordinær lønn. På denne bakgrunn kom nemnda til at selskapet hadde rett til å hensynta pleiepenger ved fastsettelsen av forsikredes uføreprosent, og selskapet ble gitt medhold. Saken viser at ytelser som pleiepenger, som er skattepliktige og pensjonsgivende, kan likestilles med arbeidsinntekt når uføregrad skal beregnes etter en forsikringsavtale. For forsikringstakere er det nyttig å være klar over at ulike offentlige ytelser kan påvirke beregningen av uføregrad i private forsikringsordninger.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Tvist om vilkårene for rett til uførerente var oppfylt, herunder om selskapet ved fastsettelse av uføregrad kunne hensynta at forsikrede mottok pleiepenger etter folketrygdloven. Nemnda bemerket at formålet med stønaden var å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive. Videre ble bemerket at pleiepenger var pensjonsgivende inntekt og at det skulle betales skatt av ytelsen. På denne bakgrunn måtte selskapet få medhold i at pleiepenger skulle hensyntas ved fastsettelsen av forsikredes uføreprosent.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Hva er symptomklausul i uføreforsikring, og når kan selskapet avslå med den?
- Hva skjer om jeg svarer feil på helseerklæringen ved uføreforsikring uten å ville skjule noe?
- Kan selskapet avslå uføreerstatning på grunn av en reservasjon som ble tatt ved tegning?
- Hva betyr karensklausul i uføreforsikring, og hva skjer med utbetalingen ved psykiske plager?
Flere saker om samme tema
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Kollektiv uføredekning – karensklausul – ryggplager fal. § 19-10.
Saken gjaldt en kollektiv uføredekning hvor forsikrede ble innmeldt i mars 2021.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – endring i uføregrad –– informasjonsplikt – tilbakebetaling – condicitio indebiti fal. § 19-6.
Saken gjaldt en forsikret som fikk innvilget uførepensjon og betalingsfritak basert på 100 prosent uførhet.
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Tegning – uriktige opplysninger – svik / grovt uaktsomt – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-5, 13-7 og 13-13.
Saken gjaldt tegning av uføreforsikring og økt dødsfallsdekning i 2020.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – tegning - uriktige opplysninger – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-4, 13-13.
Saken gjaldt uførepensjon der forsikrede ved tegning hadde fylt ut en helseerklæring og opplyst om enkelte forhold, men svart nei på spørsmål om blant …
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Uføredekning – premieøkning – informasjonsplikt – tilbakebetalingskrav fal. §§ 11-2 og 21-2.
Saken gjaldt en forsikring med uførepensjon og premiefritak tegnet i 2005, som ga rett til en årlig uførerente.