Uførebegrepet – sammenligning av inntekt før og etter inntrådt uførhet – pleiepenger. (FinKN 2017-776)
- Selskap
- DNB Forsikring
- Stikkord
- uføregrad · pleiepenger · inntektssammenligning · pensjonsgivende inntekt
Hva saken handlet om
Saken gjaldt hvordan selskapet skulle fastsette uføregrad for en forsikret som mottok pleiepenger etter folketrygdloven. Tvisten var om selskapet kunne ta med pleiepengene som inntekt når de sammenlignet inntekten før og etter at uførheten inntraff, noe som har betydning for hvor stor uføregraden og dermed utbetalingen blir.
Nemnda pekte på at pleiepenger etter folketrygdloven er en ytelse som skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for personer i yrkesaktiv alder. Videre ble det lagt vekt på at pleiepenger regnes som pensjonsgivende inntekt, og at det skal betales skatt av ytelsen på samme måte som av vanlig arbeidsinntekt. Disse forholdene talte for at pleiepenger måtte behandles på linje med annen inntekt når man skulle vurdere forsikredes inntektsevne før og etter uførheten.
På denne bakgrunn kom nemnda til at selskapet hadde rett i at pleiepengene skulle regnes med ved fastsettelsen av uføregraden. Selskapet fikk dermed medhold i saken.
For forsikringstakere illustrerer saken at ikke alle ytelser fra det offentlige holdes utenfor når inntektsevnen skal vurderes i en uføresak. Ytelser som er ment å erstatte tapt arbeidsinntekt, og som er skattepliktige og pensjonsgivende, kan bli sammenlignet med tidligere lønnsinntekt på samme måte som ordinær inntekt. Det kan derfor være nyttig å sette seg inn i hvilke inntektsbegreper som gjelder i egen forsikringsavtale før man søker om uføreytelser.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Tvist om selskapet ved fastsettelse av uføregrad kunne hensynta at forsikrede mottok pleiepenger etter folketrygdloven. Nemnda bemerket at formålet med stønaden var å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive. Videre ble bemerket at pleiepenger var pensjonsgivende inntekt og at det skulle betales skatt av ytelsen. På denne bakgrunn måtte selskapet få medhold i at pleiepenger skulle hensyntas ved fastsettelsen av forsikredes inntektsevne.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Hva er symptomklausul i uføreforsikring, og når kan selskapet avslå med den?
- Hva skjer om jeg svarer feil på helseerklæringen ved uføreforsikring uten å ville skjule noe?
- Kan selskapet avslå uføreerstatning på grunn av en reservasjon som ble tatt ved tegning?
- Hva betyr karensklausul i uføreforsikring, og hva skjer med utbetalingen ved psykiske plager?
Flere saker om samme tema
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Kollektiv uføredekning – karensklausul – ryggplager fal. § 19-10.
Saken gjaldt en kollektiv uføredekning hvor forsikrede ble innmeldt i mars 2021.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – endring i uføregrad –– informasjonsplikt – tilbakebetaling – condicitio indebiti fal. § 19-6.
Saken gjaldt en forsikret som fikk innvilget uførepensjon og betalingsfritak basert på 100 prosent uførhet.
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Tegning – uriktige opplysninger – svik / grovt uaktsomt – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-5, 13-7 og 13-13.
Saken gjaldt tegning av uføreforsikring og økt dødsfallsdekning i 2020.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – tegning - uriktige opplysninger – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-4, 13-13.
Saken gjaldt uførepensjon der forsikrede ved tegning hadde fylt ut en helseerklæring og opplyst om enkelte forhold, men svart nei på spørsmål om blant …
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Uføredekning – premieøkning – informasjonsplikt – tilbakebetalingskrav fal. §§ 11-2 og 21-2.
Saken gjaldt en forsikring med uførepensjon og premiefritak tegnet i 2005, som ga rett til en årlig uførerente.