Nakke-, arm- og hodeplager – årsakssammenheng? – utredningsplikt? (FinKN 2017-726)

Saken gjaldt en skadelidt som ble påkjørt bakfra mens bilen sto stille, og som senere fikk nakke-, arm- og hodeplager. En innhentet spesialisterklæring konkluderte med at det ikke var årsakssammenheng mellom ulykken og plagene. Skadelidte mente det var feil i erklæringen og krevde at det ble innhentet en ny vurdering, og spørsmålet for nemnda var om skadelidte hadde sannsynliggjort årsakssammenheng, samt om selskapet hadde plikt til å utrede saken videre. Saken ble avgjort av sekretariatet etter delegert myndighet, som la til grunn at skadelidte ikke hadde sannsynliggjort at plagene skyldtes ulykken, og at selskapet ikke hadde plikt til ytterligere utredning utover den spesialisterklæringen som allerede foreligger. Nemnda sluttet seg til denne vurderingen, og selskapet ble gitt medhold. Saken viser at det er skadelidte som må sannsynliggjøre årsakssammenheng mellom en trafikkulykke og senere helseplager, og at en fyllestgjørende spesialisterklæring normalt vil være tilstrekkelig grunnlag for selskapets vurdering, uten at det automatisk foreligger plikt til å innhente flere erklæringer bare fordi skadelidte er uenig i konklusjonen.