Sykkel påførte bil skader - skadelidtes medvirkning – skl. § 5-1. (FinKN 2017-663)

Saken gjaldt en kollisjon mellom en bil og en syklist i et uoversiktlig veikryss, hvor syklisten hadde vikeplikt for bilen. Syklistens ansvarsforsikringsselskap erkjente ansvar for skadene på bilen, men avkortet erstatningen med en tredjedel under henvisning til at skadelidte, altså bilføreren, kunne ha ligget lenger til høyre i sin venstresving og dermed medvirket til skaden. Spørsmålet for nemnda var om det var rettslig grunnlag for en slik avkortning etter skadeserstatningslovens regel om skadelidtes medvirkning. Nemnda kom til at det ikke var grunnlag for å avkorte erstatningen. Selv om bilføreren i teorien kunne kjørt annerledes, var det syklisten som hadde vikeplikt og som kom i høy hastighet inn i krysset. Dette ble ansett som den klart utslagsgivende årsaken til ulykken, og bilførerens kjøremåte ble ikke vurdert som en medvirkende årsak av betydning. For vanlige bilister illustrerer saken at det ikke er nok for et forsikringsselskap å påberope seg en teoretisk mulighet for annerledes kjøring hos skadelidte. Det må foreligge en reell og medvirkende årsakssammenheng mellom skadelidtes handling og skaden for at avkortning skal være berettiget, særlig når motparten har klar vikeplikt.