Minst 50 % varig ervervsufør? Reduksjon i arbeidsevne eller inntektsevne? (FinKN 2017-566)

Saken gjaldt en forsikret som arbeidet delvis som mekaniker og delvis som tillitsvalgt, og som etter et ryggbrudd fikk redusert arbeidsevne. Nav avslo først krav om uføretrygd fordi inntektsevnen ikke var redusert nok, men bekreftet senere at ervervsevnen var redusert med minst 50 prosent. Spørsmålet for nemnda var om dette var tilstrekkelig til å utløse uføreerstatning etter forsikringsvilkårene, som opererte med et annet vurderingstema enn Navs regelverk.

Nemnda kom til at det avgjørende etter vilkårene var det faktiske inntektstapet, altså forskjellen mellom inntekt før og etter skaden, og ikke en generell vurdering av redusert ervervsevne eller arbeidsevne. Siden forsikrede ikke hadde bestridt de konkrete inntektstallene som lå til grunn for beregningen, fikk selskapet medhold i at vilkårene for uføreerstatning ikke var oppfylt.

For forbrukere illustrerer saken at det er viktig å lese nøye hvilket vurderingstema den konkrete forsikringsavtalen bygger på. Uføretrygd fra Nav og uføredekning i en privat forsikring kan bygge på forskjellige kriterier, og en innvilgelse eller avslag fra det offentlige er ikke automatisk avgjørende for retten til privat forsikringsutbetaling. Det er forsikringsvilkårenes definisjon av uførhet, og de faktiske inntektsforholdene, som er sentrale når et slikt krav skal vurderes.