Fall fra nødutgang på skole – objektivt ansvar – arbeidsgiveransvar –– skl. § 2-1. (FinKN 2017-557)

Saken gjaldt en person som falt og brakk begge ben etter å ha gått ut gjennom en nødutgang på en skole som endte i et fall på én meter. Spørsmålet for nemnda var om kommunen som skoleeier var ansvarlig for skaden, enten på objektivt grunnlag eller gjennom arbeidsgiveransvaret i skadeserstatningsloven § 2-1, og eventuelt om skadelidte selv hadde medvirket til skaden. Nemnda kom til at det ikke var grunnlag for å holde kommunen ansvarlig. Det ble ikke funnet at forholdene rundt nødutgangen utgjorde en erstatningsbetingende feil eller forsømmelse fra kommunens side, og heller ikke at det forelå et objektivt ansvarsgrunnlag som kunne overføres til skadelidte. Saken illustrerer at det ikke er automatikk i at en skade som skjer på en offentlig eller privat eiendom fører til ansvar for eieren. Det må foreligge et konkret ansvarsgrunnlag, som uaktsomhet eller et særskilt lovfestet objektivt ansvar. For vanlige forbrukere viser saken at det kan være vanskelig å få gjennomslag for erstatningskrav mot en kommune eller annen ansvarlig part dersom det ikke kan påvises en klar årsakssammenheng mellom en konkret feil og skaden. Den som fremmer et slikt krav må kunne vise til noe mer enn at en skade har inntruffet på et sted som kunne vært tryggere utformet.