Uriktige opplysninger ved tegning? – svik? – fal. §§ 13-1 a og 13-2. (FinKN 2017-392)
- Selskap
- Handelsbanken Liv NUF
- Lovhenvisninger
- FAL § 13-1 a, FAL § 13-2
- Stikkord
- opplysningsplikt · helseerklæring · svik · uføredekning · kneproblemer
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en uføreforsikring der forsikrede hadde gitt helseopplysninger ved tegning. Selskapet mente hun hadde forsømt opplysningsplikten ved ikke å nevne kneproblemer, og avslo kravet under henvisning til svik. Nemnda la vekt på at forsikrede hadde vært hos lege og gjennomgått sykehusundersøkelse kort tid før hun tegnet forsikringen. Sett i sammenheng med hvor lenge og hvor intenst hun hadde hatt smerter i kneet, fant nemnda det klart at hun må ha vært klar over at opplysningene hun ga i helseerklæringen ikke stemte. Nemnda kunne ikke se noen annen rimelig forklaring på at hun holdt tilbake denne informasjonen enn at hun ønsket å sikre seg en forsikring hun ellers ikke ville fått. Dette ble ansett som svik, og selskapet fikk dermed rett til å avslå kravet.
For forbrukere illustrerer saken viktigheten av å være grundig og ærlig når man fyller ut helseopplysninger ved tegning av forsikring. Selv symptomer man selv ikke oppfatter som alvorlige, bør opplyses dersom de er nylige og har vart en stund. Tidsnærhet mellom legebesøk og tegning av forsikring blir lagt stor vekt på av nemnda, og kan være avgjørende for om det anses bevisst tilbakeholdt informasjon.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Forsikrede avga helseopplysninger da hun tegnet uføredekning. Spørsmål om hun skulle ha opplyst om kneproblemer, og om bevisbyrden for svik var oppfylt. Nemnda bemerket at forsikredes legebesøk samt undersøkelse ved sykehus fant sted kort tid før forsikringen ble tegnet. Av denne grunn og ut fra knesmertenes varighet og intensitet, kunne nemnda vanskelig se det annerledes enn at hun måtte ha vært klar over at de opplysninger hun ga i helseerklæringen ikke var korrekte. Nemnda kunne heller ikke se at forsikredes forsømmelse av opplysningsplikten hadde noen annen forklaring enn at hun ønsket å få en forsikring som hun ellers ikke ville ha fått, og selskapet fikk medhold i at det kunne avslå kravet.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Hva er symptomklausul i uføreforsikring, og når kan selskapet avslå med den?
- Hva skjer om jeg svarer feil på helseerklæringen ved uføreforsikring uten å ville skjule noe?
- Kan selskapet avslå uføreerstatning på grunn av en reservasjon som ble tatt ved tegning?
- Hva betyr karensklausul i uføreforsikring, og hva skjer med utbetalingen ved psykiske plager?
Flere saker om samme tema
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Kollektiv uføredekning – karensklausul – ryggplager fal. § 19-10.
Saken gjaldt en kollektiv uføredekning hvor forsikrede ble innmeldt i mars 2021.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – endring i uføregrad –– informasjonsplikt – tilbakebetaling – condicitio indebiti fal. § 19-6.
Saken gjaldt en forsikret som fikk innvilget uførepensjon og betalingsfritak basert på 100 prosent uførhet.
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Tegning – uriktige opplysninger – svik / grovt uaktsomt – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-5, 13-7 og 13-13.
Saken gjaldt tegning av uføreforsikring og økt dødsfallsdekning i 2020.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – tegning - uriktige opplysninger – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-4, 13-13.
Saken gjaldt uførepensjon der forsikrede ved tegning hadde fylt ut en helseerklæring og opplyst om enkelte forhold, men svart nei på spørsmål om blant …
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Uføredekning – premieøkning – informasjonsplikt – tilbakebetalingskrav fal. §§ 11-2 og 21-2.
Saken gjaldt en forsikring med uførepensjon og premiefritak tegnet i 2005, som ga rett til en årlig uførerente.