Karens - uføreårsak – ikke forsikringsbevis – informasjon – fal. §§ 11-2, 19-4 og 19-10. (FinKN 2017-341)

Saken gjaldt en uføredekning gjennom arbeidsgiver, der forsikrede ble ufør etter å ha blitt omfattet av forsikringen. Selskapet mente at uførheten var rammet av en karensbestemmelse i vilkårene, som innebærer at man i en periode etter innmelding ikke har rett til uføreytelser for tilstander som var kjent eller symptomgivende før innmeldingen. Forsikringen var selvadministrerende, det vil si at forsikrede ikke fikk tilsendt individuelt forsikringsbevis, men fikk informasjon via intranett, brosjyrer og informasjonsmøter, samt gjennom et introduksjonsprogram for nyansatte. Tvisten dreide seg om hvorvidt selskapet hadde sannsynliggjort at forsikrede var kjent med karensbestemmelsen, siden dette har betydning for om bestemmelsen kan gjøres gjeldende mot henne. Nemnda pekte på at forsikrede skulle ha fått tilsendt et forsikringsbevis der karensbestemmelsen var særskilt fremhevet, og at dette ikke ble gjort. Selskapet hadde derfor ikke sannsynliggjort at hun kjente til bestemmelsen på annen måte. Forsikrede fikk medhold. Saken viser at forsikringsselskaper har en streng plikt til å informere tydelig om viktige begrensninger som karens, og at generell informasjon på intranett eller i brosjyrer ikke uten videre er tilstrekkelig til å gjøre slike bestemmelser gjeldende.