Uføredekning: selskapet fikk ikke medhold i påstand om svik ved tegning

Saken gjaldt en uføredekning der forsikringsselskapet mente at forsikrede svikaktig hadde gitt uriktige svar på tre spørsmål i egenerklæringen ved tegning av forsikringen. På tegningstidspunktet var forsikrede under yrkesrettet attføring og hadde opplyst om en to prosent arbeidsudyktighet knyttet til en gammel ankelskade, samt at han hadde helseproblemer knyttet til denne. Selskapet ønsket å avslå kravet under henvisning til at svarene var uriktige og gitt med svikaktig hensikt. Nemnda vurderte spørsmålene i lys av hvordan de var utformet, og fant at selskapet ikke hadde sannsynliggjort at svarene på de to første spørsmålene objektivt sett var uriktige. For det tredje spørsmålet fant nemnda at selskapet ikke med tilstrekkelig klarhet hadde vist at forsikrede bevisst hadde gitt et objektivt uriktig svar. Selskapet fikk derfor ikke gjennomslag for sviksanførselen, og forbrukeren vant saken. Saken viser at det stilles høye krav til bevis når et forsikringsselskap vil avslå et krav under henvisning til svik ved tegning. Uklare eller tvetydige spørsmål i egenerklæringer kan komme forsikringsselskapet til skade i bevisvurderingen, og selskapet må sannsynliggjøre både at svaret var objektivt uriktig og at det var gitt med bevisst uriktig hensikt.