Utforkjøring forsettlig fremkalt? fal. § 4-9 (1) (FinKN 2017-306)

Saken gjaldt et krav under bilkaskoforsikring etter at en forsikret ble funnet omkommet i sin bil i en elv. Selskapet avslo kravet fra de etterlatte under henvisning til at sikrede forsettlig hadde fremkalt forsikringstilfellet, se forsikringsavtaleloven § 4-9 første ledd. Det ble blant annet lagt vekt på at sikrede hadde høy promille, hadde hatt problemer i forholdet til sin ektefelle, tidligere hadde forsøkt å ta sitt eget liv, og var i en vanskelig livsperiode. Selskapet mente også at funnstedet talte mot at det var tale om en ulykke. Nemnda vurderte de samlede omstendighetene og kom til at det var tilstrekkelig sannsynliggjort at utforkjøringen var forsettlig, og selskapet fikk medhold. Saken viser at selskaper kan avslå utbetaling under kaskoforsikring dersom det foreligger tilstrekkelig sannsynlighetsovervekt for at skaden var selvforskyldt og forsettlig, selv i fravær av direkte bevis som et etterlatt brev. Bevisvurderingen bygger på en helhetlig sammenstilling av indisier som livssituasjon, tidligere hendelser og funnstedets beskaffenhet. For forsikringstakere og etterlatte er læringen at slike saker kan være svært krevende bevismessig, og at selskapets vurdering av sannsynlighet kan bli avgjørende også uten et endelig bevis for forsett.