Pågripelse av person – kneplager – årsakssammenheng. (FinKN 2017-290)

Saken gjaldt en person i politiet som fikk smerter i kneet etter en pågripelse, men som også hadde hatt kneproblemer tidligere. Spørsmålet var om det var tilstrekkelig årsakssammenheng mellom selve pågripelsen og de knesmertene forsikrede senere hadde. Flere spesialisterklæringer var innhentet i saken, og disse ga ulike vurderinger av hva som var årsaken til plagene. Nemnda pekte på at det er den forsikrede som har bevisbyrden for at det foreligger årsakssammenheng mellom en konkret hendelse og de plagene som senere oppstår. Etter en grundig vurdering av premissene i de forskjellige spesialisterklæringene, kom nemnda til at forsikrede ikke hadde klart å sannsynliggjøre en slik sammenheng. Dermed fikk forsikringsselskapet medhold i at det ikke skulle utbetales noe for kneplagene. Saken illustrerer en viktig lærdom for forsikringstakere: når det allerede foreligger plager i samme kroppsdel fra før en hendelse, kan det være krevende å bevise at senere symptomer skyldes den aktuelle hendelsen og ikke den tidligere tilstanden. Det er viktig å dokumentere helsetilstanden både før og etter en skadehendelse så tydelig som mulig, siden vurderingen ofte baserer seg på medisinske erklæringer som kan trekke i forskjellige retninger.