Påkjørt i fotgjengerfelt – kr 25.000 i oppreisningserstatning – ytterligere krav? – bal. § 4, skl. § 3-5. (FinKN 2017-225)
- Selskap
- Tryg
- Beløp i tvisten
- 50 000 kr
- Lovhenvisninger
- bal. § 4, skl. § 3-5
- Stikkord
- oppreisningserstatning · fotgjengerfelt · påkjørsel · utmåling
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en person som ble påkjørt i et fotgjengerfelt og som mottok kr 25.000 i oppreisningserstatning fra forsikringsselskapet. Klager mente beløpet var for lavt og krevde kr 50.000. Nemnda tok ikke stilling til den konkrete fastsettelsen av erstatningsbeløpet, siden dette generelt ligger utenfor nemndas oppgave. Oppreisningserstatning fastsettes skjønnsmessig, og selv om beløpene i noen sakstyper er normert gjennom fast praksis, var dette ikke tilfelle her. Nemnda vurderte selskapets standpunkt i lys av beløp fastsatt i andre lignende saker, og fant ingen grunn til å kritisere selskapets vurdering. Konklusjonen ble dermed i selskapets favør. For vanlige forsikringskunder illustrerer saken at oppreisningserstatning ikke er en eksakt størrelse som kan beregnes matematisk, men et beløp som fastsettes etter en helhetsvurdering av skadens art og omfang, sammenlignet med tilsvarende saker. Det betyr at det kan være vanskelig å få gjennomslag for et høyere beløp med mindre man kan vise til klar avvikende praksis i sammenlignbare saker. Saken viser også at nemnda har en begrenset rolle når det gjelder skjønnsmessige utmålinger, og at den i stor grad baserer seg på om selskapets vurdering ligger innenfor det som er normalt i bransjen.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Saken gjaldt tvist om oppreisningserstatningens størrelse i et tilfelle hvor klager ble påkjørt i et fotgjengerfelt. Klager krevde kr 50.000, mens selskapet har utbetalt kr 25.000. Generelt ble bemerket at nemnda ikke utmåler erstatningsbeløp. Oppreisningsbeløp fastsettes skjønnsmessig og er i mange tilfeller normert, noe som ikke var tilfelle i saker som denne. Nemnda hadde ingen merknader til selskapets standpunkt i saken, hensett til de beløp som var fastsatt i andre saker.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker bilforsikringen parkeringsskade når skadevolderen er ukjent?
- Hva skjer hvis jeg kjører lengre enn avtalt kjørelengde, og får jeg premie tilbake om jeg kjører mindre?
- Må jeg betale gebyr hvis jeg glemmer å si opp bilforsikringen etter salg av bilen?
- Dekker kaskoforsikringen skade på høyvoltsbatteriet i elbilen min?
- Hva er bonus på bilforsikring, og hva skjer med bonusen når du bytter selskap eller har en skade?
Flere saker om samme tema
- BilforsikringMedhold til selskapet
Grunnlag for gebyrileggelse – omregistrering og avregistrering.
Saken gjaldt gebyr for uforsikret kjøretøy i perioden fra eierskifte til avregistrering.
Trafikkforsikringsforeningen (Gebyr)
- BilforsikringMedhold til selskapet
Gebyr for uforsikret motorvogn – opphør av forsikring – disp. - helse
Saken gjaldt gebyr for uforsikret kjøretøy etter at forsikringsavtalen opphørte som følge av manglende betaling.
Trafikkforsikringsforeningen (Gebyr)
- BilforsikringMedhold til selskapet
Tvist om beregning av tredøgnsfrist for forsikring etter eierskifte
Saken gjaldt gebyr for uforsikret kjøretøy etter eierskifte.
Trafikkforsikringsforeningen (Gebyr)
- BilforsikringMedhold til selskapet
Grunnlag for gebyrileggelse - ikke bruk – omregistrering og avregistrering.
Saken gjaldt gebyr for uforsikret kjøretøy i tiden mellom eierskifte og avregistrering.
Trafikkforsikringsforeningen (Gebyr)
- BilforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Reelt tyveri av bil? fal. § 8-1 fjerde og femte ledd.
Saken gjaldt spørsmålet om det forelå et reelt tyveri av en bil.