Svik – uriktige opplysninger ved skadeoppgjøret – avvisning? – fal. § 8-1 fjerde ledd. (FinKN 2017-218)

Saken gjaldt en vannskade på et kjøkkengulv som ble meldt til selskapet etter en lekkasje. Selskapets takstmann besiktiget skaden, og selskapet avslo senere kravet under henvisning til at skaden i realiteten skyldtes en tidligere lekkasje fra 2014, som sikrede allerede hadde fått erstatning for. Sikrede bestred denne fremstillingen og mente skaden var ny og selvstendig. Partene var særlig uenige om hva som faktisk ble sagt muntlig mellom sikrede og takstmannen under besiktigelsen, noe som ble avgjørende for vurderingen av om det forelå svik eller uriktige opplysninger fra sikredes side. Fordi det ikke var mulig å fastslå med tilstrekkelig sikkerhet hva som egentlig hadde blitt kommunisert, og saken dermed reiste vanskelige bevisspørsmål som ikke kunne klarlegges gjennom nemndas skriftlige behandling, kom nemnda til at saken måtte avvises. Dette innebærer at nemnda ikke tok stilling til om det faktisk forelå svik eller ikke. Saken illustrerer at nemndsbehandling har begrensninger når sakens utfall avhenger av muntlige bevis og direkte motstridende fremstillinger av hendelsesforløpet, og at slike tvister i noen tilfeller må løses gjennom domstolene der parter og vitner kan avgi forklaring direkte.