Opplysningsplikten ved tegning – svik – fal. §§ 4-1 og 4-2. (FinKN 2017-163)

Saken gjaldt en bil som ble meldt stjålet. Forsikringsselskapet avslo kravet og hevdet at forsikringstakeren hadde opptrådt svikaktig ved tegning av forsikringen, fordi han ikke var bilens reelle eier, og at dette var gjort for å oppnå lavere premie. Forsikringstakeren bestred dette og hevdet at han både formelt og reelt var eier av bilen, og at det ikke var gitt uriktige opplysninger ved tegningen. Nemnda vurderte om selskapet hadde ført tilstrekkelig bevis for at det forelå svik etter forsikringsavtaleloven. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde sannsynliggjort at det forelå svik ved tegningen, og forbrukeren fikk dermed medhold. Saken viser at det er forsikringsselskapet som må bevise at det foreligger svik dersom det skal kunne avslå et krav på dette grunnlaget, og at en påstand om at forsikringstaker ikke er reell eier ikke er tilstrekkelig uten videre dokumentasjon. For forsikringskunder illustrerer saken viktigheten av at selskaper må ha solid bevisgrunnlag før de avslår krav med henvisning til svik, og at forsikringstakere som har gitt korrekte opplysninger normalt vil ha rett til utbetaling ved tyveri.