Uførebegrepet – sammenligning av inntekt før og etter inntrådt uførhet – enkeltmannsforetak. (FinKN 2017-141)
- Selskap
- DNB Forsikring
- Stikkord
- uførekapital · ervervsuførhet · inntektssammenligning · enkeltmannsforetak · sannsynliggjøring
Hva saken handlet om
Saken gjaldt krav om uførekapital fra en person som drev enkeltmannsforetak, der spørsmålet var om vilkårene for uførhet var oppfylt. Det sentrale var om forsikrede kunne dokumentere at han hadde vært minst 50 prosent ervervsufør i minst to år, og at denne uførheten var varig, slik vilkårene for uførekapital krevde.
Selskapet hadde sammenlignet forsikredes inntekt i 2010 med inntekten i 2014 som del av vurderingen av uføregraden. Nemnda fant denne sammenligningen relevant og la til grunn at den viste at ervervsuførheten var mindre enn 50 prosent. Forsikrede hadde etter nemndas vurdering ikke sannsynliggjort at uførhetsgraden og varigheten som vilkårene krevde faktisk var oppfylt, og selskapet ble derfor gitt medhold.
Saken er et eksempel på hvordan uføregrad kan vurderes ved å sammenligne faktisk inntjening før og etter at helseproblemer inntraff, særlig for selvstendig næringsdrivende der det ikke finnes en fast lønn å måle mot. For forbrukere som driver eget foretak er det viktig å være klar over at dokumentasjon av inntektsutvikling over tid kan bli avgjørende i en uføresak, og at det er den som fremsetter kravet som har bevisbyrden for at uførhetsgraden og varigheten faktisk er oppfylt.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Tvist om vilkårene for rett til uførekapital var oppfylt. Etter en konkret vurdering konkluderte nemnda med at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort at han hadde vært minst 50 % ervervsufør i to år og at ervervsuførheten var varig. Nemnda viste til den sammenligning selskapet hadde gjort av hans inntekter i hhv. 2010 og 2014, og var enig med selskapet i at den viste at ervervsuførheten var mindre enn 50 %.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Hva er symptomklausul i uføreforsikring, og når kan selskapet avslå med den?
- Hva skjer om jeg svarer feil på helseerklæringen ved uføreforsikring uten å ville skjule noe?
- Kan selskapet avslå uføreerstatning på grunn av en reservasjon som ble tatt ved tegning?
- Hva betyr karensklausul i uføreforsikring, og hva skjer med utbetalingen ved psykiske plager?
Flere saker om samme tema
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Kollektiv uføredekning – karensklausul – ryggplager fal. § 19-10.
Saken gjaldt en kollektiv uføredekning hvor forsikrede ble innmeldt i mars 2021.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – endring i uføregrad –– informasjonsplikt – tilbakebetaling – condicitio indebiti fal. § 19-6.
Saken gjaldt en forsikret som fikk innvilget uførepensjon og betalingsfritak basert på 100 prosent uførhet.
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Tegning – uriktige opplysninger – svik / grovt uaktsomt – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-5, 13-7 og 13-13.
Saken gjaldt tegning av uføreforsikring og økt dødsfallsdekning i 2020.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – tegning - uriktige opplysninger – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-4, 13-13.
Saken gjaldt uførepensjon der forsikrede ved tegning hadde fylt ut en helseerklæring og opplyst om enkelte forhold, men svart nei på spørsmål om blant …
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Uføredekning – premieøkning – informasjonsplikt – tilbakebetalingskrav fal. §§ 11-2 og 21-2.
Saken gjaldt en forsikring med uførepensjon og premiefritak tegnet i 2005, som ga rett til en årlig uførerente.