Erstatning for beregnet, ikke-påløpt merverdiavgift? (FinKN 2017-129)

Saken gjaldt en bil som ble skadet ved en sprengning utført av et firma, og krav ble rettet mot firmaets ansvarsforsikringsselskap. Bileieren fikk erstatning basert på takst, men uten merverdiavgift for blikkskader som ikke faktisk ble utbedret. Spørsmålet nemnda skulle avgjøre var om bileieren likevel hadde krav på erstatning for beregnet, men ikke påløpt merverdiavgift, altså avgift knyttet til skader som ikke ble reparert. Nemnda kom til at bileieren hadde krav på dekning av merverdiavgift også for de skadene som ikke ble utbedret. Avgjørelsen innebærer at erstatningsutmålingen ikke nødvendigvis skal reduseres bare fordi skadelidte velger å ikke faktisk reparere skaden, når taksten i utgangspunktet inkluderer avgiften som en del av den beregnede kostnaden. For forbrukere og skadelidte er lærdommen at man ikke automatisk taper retten til erstatning for beregnet merverdiavgift selv om reparasjon ikke gjennomføres, og at det kan være grunnlag for å klage dersom et forsikringsselskap trekker fra avgift uten at det er utbedring som er avgjørende for retten til dekning.