Skl. § 3-8 – avtl. § 36 – gjenopptak av oppgjørsavtale. (FinKN 2017-043)

Saken gjaldt en skadelidt som i 2006 ble utsatt for en trafikkulykke, og som senere inngikk en avtale om erstatningsoppgjør i 2009 basert på en spesialisterklæring. Spørsmålet for nemnda var om skadelidte hadde rett til å få gjenopptatt oppgjørsavtalen, enten fordi det hadde skjedd en vesentlig endring i forholdene etter skadeserstatningsloven § 3-8, eller fordi avtalen var urimelig etter avtaleloven § 36. Nemnda vurderte om det var sannsynliggjort en forverring av helsetilstanden sammenlignet med det som var kjent da oppgjørsavtalen ble inngått. Etter en konkret vurdering fant nemnda at slik forverring ikke var sannsynliggjort. Nemnda la også til grunn at avtalen ikke var urimelig eller ubalansert på avtaletidspunktet. Skadelidte fikk derfor ikke krav på gjenopptak av oppgjøret. Saken viser at endelige oppgjørsavtaler etter personskade normalt skal stå seg, og at det stilles krav til dokumentert forverring for å kunne kreve dem gjenopptatt. For forbrukere er lærdommen at det er viktig å være sikker på at man har fullstendig medisinsk informasjon før man signerer et endelig oppgjør, siden det senere kan være vanskelig å reversere avtalen selv om helsetilstanden endrer seg.