Sannsynliggjort svik? – krav om tilbakebetaling - fal. § 18-1. (FinKN 2017-017)

Saken gjaldt en forsikret som mottok uførepensjon, men som ikke meldte fra til selskapet om endringer i sin uføregrad. Selskapet krevde tilbakebetaling av utbetalt uførepensjon, og anførte at forsikrede svikaktig hadde gitt uriktige opplysninger om sin arbeidsevne, jf. forsikringsavtaleloven § 18-1. Nemnda var enig i at forsikrede objektivt sett hadde gitt uriktige opplysninger om arbeidsevnen sin. Likevel pekte nemnda på at selskapet med fordel kunne klargjort tydeligere at meldeplikten gjaldt alt arbeid utover den aksepterte uføregraden, og ikke en vurdering på årsbasis, som forsikrede hadde lagt til grunn. Fordi det var uklarhet om hvordan meldefristen skulle forstås, fant nemnda at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at forsikrede hadde utvist den nødvendige subjektive skylden som kreves for at svik skal kunne anses bevist. Forsikrede fikk derfor medhold. Saken viser at det stilles krav til at selskapene kommuniserer meldeplikten klart og tydelig til forsikringstakere, og at uklarheter om hvordan regelverket skal forstås kan komme forsikrede til gode når spørsmålet om svik skal avgjøres. For forsikringstakere er lærdommen at man bør sørge for å forstå nøyaktig hva som skal meldes og når, men også at tvil om forståelsen kan tale i egen favør ved en eventuell tvist.