Klatring i leider – skade i hånd/arm – arbeidsulykke – yfl. § 11 bokstav a og c. (FinKN 2026-852)

Saken gjaldt en kvinne som skadet hånd og arm mens hun klatret i en leider på jobb, etter et rykk i armen. Hun klatret vanligvis på samme måte flere ganger i uken, men hadde denne dagen allerede klatret to ganger på grunn av en lekkasje, før skaden oppstod tredje gang. Selskapet avslo kravet om yrkesskadeerstatning, og mente det ikke forelå noen arbeidsulykke. Nemnda vurderte hendelsen opp mot både det markerte og det avdempede ulykkesbegrepet i yrkesskadeforsikringsloven, og kom til at ingen av disse var oppfylt siden hendelsen ikke skilte seg tilstrekkelig fra det vanlige arbeidet hennes. Nemnda vurderte også om skaden kunne skyldes en skadelig arbeidsprosess, men fant heller ikke grunnlag for dette. Selskapet fikk derfor medhold, og kravet om erstatning ble avslått. Saken illustrerer at gjentakende bevegelser som er en naturlig del av arbeidshverdagen, selv om de skjer noe hyppigere enn vanlig en gitt dag, ikke uten videre regnes som en arbeidsulykke i yrkesskadeforsikringslovens forstand. Det kreves normalt at det har skjedd noe uventet og utenfor det vanlige arbeidsmønsteret for at en skade skal anses som en ulykke, og terskelen for å anse en vanlig arbeidsbevegelse som en skadelig arbeidsprosess er også høy.