Vannskade – uenighet om erstatningsoppgjør.

Saken gjaldt uenighet om størrelsen på erstatningen etter en vannskade som rammet både innbo og bygning. Forsikringsselskapet hadde engasjert fagfolk til besiktigelse, sanering og utarbeidelse av skadeliste for innboet, og utbetalte erstatning med fradrag for alder og bruk i tråd med denne listen. Sikrede mente oppgjøret var for lavt, og krevde i tillegg erstatning for skadeforverring på bygningen, som selskapet avslo fordi det manglet dokumentasjon på bygningsmessige skader fra vanninntrengingen. Sikrede krevde også kompensasjon for psykisk og praktisk belastning, en prinsipiell erstatning, og dekning for tapt bruk av en kolonihage, noe selskapet mente det ikke var grunnlag for verken i avtalen eller i forsikringsavtaleloven. Nemnda konkluderte med at sikrede ikke hadde krav på ytterligere erstatning utover det som allerede var utbetalt. Saken viser at erstatningsoppgjør normalt skal skje etter dokumenterte verdivurderinger med fradrag for alder og bruk, og at krav om erstatning for ulemper som psykisk belastning eller tapt bruksglede normalt krever et klart rettslig grunnlag som ikke alltid finnes i vanlige forsikringsvilkår.