Fall på is – manglende måking/strøing – uaktsomhet?

Saken gjaldt et fall i en offentlig park der en person skled på is som lå skjult under snø. Det var ikke måkt, strødd eller satt opp fareskilt, og personen pådro seg et leggbrudd med senere komplikasjoner. Kravet ble rettet mot parkens ansvarsforsikring. Selskapet avslo kravet fordi det ikke forelå ansvarsgrunnlag, og viste til at det var etablert gode vaktrutiner for måking og strøing, samt at det ikke kan forventes helt snø- og isfrie forhold i vintermånedene i Norge. Selskapet mente den enkelte selv har ansvar for å bruke egnet fottøy og vurdere risikoen. Klager mente at et område med mye ferdsel krever strengere sikkerhetsrutiner, at forholdene var spesielt krevende denne dagen, og at det var usikkert om rutinene faktisk var fulgt. Nemnda kom til at klager ikke hadde sannsynliggjort at det forelå erstatningsbetingende uaktsomhet fra parkens side. Det ble lagt vekt på at man ikke kan forvente snøfrie forhold hele tiden, og at det ikke var holdepunkter for at rutinene ikke ble fulgt den aktuelle dagen. Saken illustrerer at det skal ganske mye til for å pålegge ansvar for fall på is utendørs når det finnes dokumenterte rutiner, og at den som ferdes ute vinterstid også har et visst selvstendig ansvar for å tilpasse seg forholdene.