Fallulykke på café – glatt gulv – culpa/objektivt ansvar. (FinKN 2026-111)

Saken gjaldt en fallulykke på en café hvor skadelidte skled i nærheten av en trapp og pådro seg beinskader som krevde operasjon. Skadelidte mente fallet skyldtes at gulvet var svært glatt fordi det ikke var tilstrekkelig rengjort etter vask med såpevann, og krevde erstatning fra caféens ansvarsforsikring. Foretaket avviste ansvar og mente det ikke var opptrådt uaktsomt fra caféens side. Skadelidte fastholdt at det forelå erstatningsrettslig ansvar. Nemnda tok ikke stilling til realiteten i saken, men kom til at den måtte avvises av bevismessige hensyn. Det innebærer at nemnda mente saken reiste spørsmål om bevisvurdering, blant annet knyttet til hva som faktisk hadde forårsaket fallet og gulvets tilstand på skadetidspunktet, som ikke egnet seg for skriftlig behandling i nemnda. Slike saker må i stedet eventuelt bringes inn for domstolene, hvor det er bedre muligheter for bevisføring, herunder vitneforklaringer og sakkyndige vurderinger. For forbrukere illustrerer saken at nemndsbehandling har begrensninger når det er stor uenighet om selve hendelsesforløpet og årsakssammenhengen bak en skade.