Vannskadet skulptur? – beregning av avbruddstap. (FinKN 2025-876)

Saken gjaldt størrelsen på erstatningsoppgjøret etter en vannskade. Forsikringsselskapet hadde rekvirert takstmann som utarbeidet skaderapport og kalkyle, og utbetalte erstatning basert på denne. Sikrede mente oppgjøret var for lavt fordi en skulptur også var blitt skadet i forbindelse med vannlekkasjen, og fordi den utbetalte avbruddserstatningen ikke dekket det faktiske tapet.

Selskapet avviste kravet om ytterligere erstatning og viste til takstmannens vurdering om at skaden på skulpturen skyldtes rengjøring utført av sikrede selv, ikke vannlekkasjen. Nemnda fant at det ikke var dokumentert at skulpturen ble skadet som følge av vannskaden, og at sikrede heller ikke hadde dokumentert at avbruddstapet var større enn det selskapet allerede hadde lagt til grunn i oppgjøret.

Saken illustrerer at det er den som krever erstatning som må sannsynliggjøre både at en gjenstand er skadet som følge av den aktuelle hendelsen, og at et påstått økonomisk tap faktisk har oppstått og har et bestemt omfang. Uten tilstrekkelig dokumentasjon, for eksempel knyttet til årsakssammenheng og faktiske kostnader eller tapt inntekt, vil krav utover det som allerede er utbetalt normalt ikke føre frem. For forsikringstakere er lærdommen å sikre god dokumentasjon av skadeomfang og økonomisk tap så tidlig som mulig etter en skadehendelse.