Avkortning av erstatning etter brann i betongfabrikk – identifikasjon?

Saken gjaldt erstatning etter en brann som totalskadet en betongfabrikk. Fabrikken var forsikret av eieren, mens driften var leid ut til et annet selskap. Forsikringsselskapet avkortet erstatningen med 50 prosent, med den begrunnelse at brannen skyldtes uaktsomhet hos den som driftet fabrikken, og at eieren måtte identifiseres med denne personen fordi vedkommende angivelig reelt drev eierens selskap og hadde en nær tilknytning til eieren. Sikrede bestred både at brannårsaken var riktig fastslått, at det var årsakssammenheng mellom en eventuell uaktsomhet og brannen, og at det i det hele tatt var grunnlag for identifikasjon mellom eieren og driftsselskapet. Forsikringsselskapet fastholdt sitt syn på identifikasjonsspørsmålet. Nemnda kom til at saken reiste så vidt kompliserte og omtvistede bevisspørsmål, både om brannårsak og om identifikasjonsgrunnlaget, at den ikke egnet seg for den skriftlige behandlingen i nemnda, og saken ble derfor avvist. Saken viser at spørsmål om identifikasjon mellom forsikringstaker og andre personer, samt fastsettelse av brannårsak, ofte krever grundig bevisføring som går utover det nemnda kan håndtere skriftlig. For virksomheter er det viktig å være oppmerksom på at avkortning kan skje dersom noen som identifiseres med forsikringstakeren opptrer uaktsomt, men at slike spørsmål kan være vanskelige å avklare uten domstolsbehandling.