Livsforsikring – samboer – folkeregistrert adresse 2 år – avtl. § 36.

Saken gjaldt utbetaling av livsforsikring etter at forsikrede døde. Klager hadde vært samboer med avdøde i rundt 15 år, men de hadde ikke hatt samme folkeregistrerte adresse de siste to årene før dødsfallet, slik forsikringsvilkårene krevde for å regnes som samboer i forsikringens forstand. Klager mente vilkåret var urimelig og ba om at det ble satt til side etter avtaleloven § 36. Nemnda kom til at det ikke var grunnlag for å tilsidesette vilkåret. Det ble lagt vekt på at avdøde hadde egne livsarvinger, at avdøde ikke hadde satt klager opp som begunstiget i forsikringen, og at avdøde selv hadde unnlatt å melde flytting til folkeregisteret. Dette talte mot at vilkåret fremsto som urimelig å anvende i dette tilfellet. Foretaket fikk medhold i avslaget. Saken illustrerer at forsikringsselskaper ofte stiller formelle krav, som samme folkeregistrerte adresse, for å definere hvem som regnes som samboer med rett til utbetaling. Slike krav er vanligvis ikke urimelige selv om partene reelt sett har bodd sammen eller hatt et nært forhold, særlig når det finnes praktiske forklaringer og alternative måter avdøde kunne sikret klager på, som å sette henne opp som begunstiget. Lærdommen er at samboere bør sørge for korrekt folkeregistrering og vurdere å opprette testament eller sette begunstigede aktivt i forsikringsavtaler for å unngå tvil ved dødsfall.