Reelt innbrudd – overdrevet krav – fal. § 8-1 fjerde og femte ledd.

Saken gjaldt et krav om erstatning under innboforsikringen etter et påstått innbrudd i sikredes leilighet, der sikrede forklarte at balkongdøren var brutt opp av gjerningspersonen. Forsikringsselskapet engasjerte en låsesmed som konkluderte med at skadene på døren ikke var forenlige med at den var brutt opp utenfra. På denne bakgrunn mente selskapet at det ikke hadde skjedd et reelt innbrudd, og at kravet uansett var overdrevet. Selskapet avslo erstatningen og sa i tillegg opp forsikringen, med henvisning til at sikrede uredelig hadde brutt opplysningsplikten i forbindelse med skadeoppgjøret. Sikrede bestred dette og viste blant annet til at moderne innbruddsteknikker kan etterlate lite synlige spor, samt at politiet hadde registrert hendelsen som grovt tyveri. Nemnda tok ikke stilling til realiteten i saken, men avviste den fordi den reiste bevisspørsmål som ikke egnet seg for behandling i nemnda. Saken illustrerer at nemndsordningen har begrensninger når det oppstår motstridende tekniske vurderinger og usikkerhet om de faktiske hendelsesforløpene, og at slike saker i noen tilfeller må løses gjennom domstolene eller annen bevisførsel.